Gode rehabiliteringsresultater ved Evangeliesenteret

Men det eneste tallet som er offentlig godkjent som et reelt resultat er 26 %. Det er dette tallet som blir brukt i offentlige dokumenter når det refereres til offentlige undersøkelser. Dette tallet har sin bakgrunn i perioden 1993 til 1994 da det ble det gjennomført en undersøkelse som skulle kartlegge resultatene av et opphold ved et Evangeliesenter. Den var betalt av Sosialdepartmentet og utført av forsker Olav Angell ved Diakonihøyskolen i samarbeid med Evangeliesenterets hovedkontor.
Angell vurderte 521 beboere som var inne i 1994. Data om disse var registrert på Evangeliesenterets hovedkontor i forbindelse med opplysninger som gis til Statistisk Sentralbyrå. Av disse hadde Angell tatt ut 331 for nærmere undersøkelse, og av disse igjen 107 (hver tredje) som hadde besvart et skjema ved utreise og inntak, et skjema som er en tilpasset versjon av det nasjonale klientregistreringssystemet som nå er standard å bruke for rusrehabiliterings insitusjoner. Av denne siste gruppen hadde Angell valgt ut 76 som han hadde kontaktet pr. telefon eller på annen måte for ytterligere opplysninger.
Når det gjelder vurderingen av undersøkelsene er det naturlig å la Sosialdepartementets data være utgangspunktet . Men de data som er fremkommet ved Evangeliesenterets egne undersøkelser er også viktige å ha med slik at man får et balansert bilde av situasjonen. Det viktigste argument for dette, er tidsrammen. Sosialdepartementets undersøkelse er gjort for beboere 6 -12 mnd etter siste utreise, mens Evangeliesenterets undersøkelser gjelder tidligere beboere helt tilbake til 1983.
Diskusjon av resultater
Et viktig punkt i Sosialdepartementets undersøkelse var hvilken erfaring beboerne hadde med rehabiliteringsopplegget på Evangeliesenteret. Mellom 40 og 60 % sier de har stort utbytte av opplegget, der samtale med de andre beboerne scorer høyest (57 %). Morgen og kveldssamlingene betyr også mye. Det som savnes mest er et godt ettervern. Men 70 % er fornøyd eller svært fornøyd med oppholdet, 18 % er «verken eller» og 12 % er misfornøyd eller svært misfornøyd med oppholdet. Evangeliesenteret har gjort egne undersøkelser med noe høyere prosent på fornøyde eller svært fornøyde (80 %).
Den religiøse komponent Et av slagordene på evangeliesenteret er : «Jesus i stedet for flaska». En religiøs omvendelse er svært viktig for et godt rehabiliterings-resultat. Det er helt klart at Evangeliesenteret har lykkes med denne såkalte «religiøse komponent» i den forstand at svært mange beboere får et religiøst vendepunkt (blir «frelst») under oppholdet. I Sosialdepartementets undersøkelse har man kommet frem til at 70 % regner seg som kristne etter oppholdet. De fleste av disse har hatt et religiøst vendepunkt under rehabliterings perioden. Da er det interessant å se hvordan beboerne stiller seg til den «religiøse komponent» under rehabiliteringsoppholdet. Det er obligatorisk å delta i en morgen og kveldsamlinger, møter ute i frikirkelige menigheter og i Statskirken. 34 % i Sosialdepartmentets undersøkelse er kritiske til en slik påvirkning mens 59 % er positive. 7 % er både og. Det kommer også frem at jo lengre man er på senteret jo større er sjansen for at man får en positiv holdning til det religiøse.
Evangeliesenterets egne undersøkelser har gitt det resultat at 70 % ble frelst etter et opphold på Evangeliesenteret som er samsvar med Sosialdepartementets undersøkelse.

Rusfrihet
Et helt avgjørende poeng i en etterundersøkelse er vurdering av rusfrihet. Her spiller det også inn hvor lang tid det er gått fra utreise og til tidspunkt for undersøkelsen og hvor lenge siden klienten avsluttet sin rehabilitering. Dette kom klart frem i en egen undersøkelse Evangeliesenteret selv gjorde. Evangeliesenterets egen undersøkelse dreide seg om 295 beboere som hadde besvart et skjema som var en forenklet versjon av det som til vanlig ble brukt ved utreise på den tiden undersøkelsen ble gjort. Et slikt skjema var sendt ut til i overkant av 2000 tidligere beboere, og de 295 første innkomne svarene inngikk i undersøkelsen. LP-stiftelsen, et rusmiddelarbeid i Sverige som lignet Evangeliesenteret i Norge, hadd hatt en lignende undersøkelse, med et litt større antall beboere, men med samme svarprosent. Her ser vi at tiden fra utreisetidspunkt til undersøkelses tidspunkt var viktig.
I Sosialdepartementets undersøkelse har 26 % svart at de ikke har brukt rusmidler de siste 6 mnd før undersøkelsen dvs. etter rehabiliteringsoppholdet. Den målte tidsperiode er dermed fra utreisedato (i tidsrommet1.1-30.9-94) til undersøkelses dato. 52 % har omfattende bruk. 22 % har moderat bruk. Dersom man setter en kortere tidsramme for rusmisbruket får man en høyere prosent. På spørsmål om man regnet seg som rusfri på undersøkelsestidspunktet dvs. ikke hadde inntatt rusmiddel i tiden omkring ca, en måned før undersøkelsen, svarte halvparten ja. Man har da gått ut fra at klienten har hatt en «sprekk» etter utreise men at man har gjort et nytt forsøk da undersøkelsen ble gjort eller i en tid forut for undersøkelsen. Tar man på denne måten med de som har hatt en sprekk - men har fått endret adferd overfor rusen får man et resultat på 48 %

Men også tiden fra utreise og undersøkelsestidspunkt har betydning. Det er en trend, som kommer frem i Evangeliesenterets egne undersøkelser at rusfrihet ikke inntrer før lengre tid etter rehabiliteringsoppholdet. Mange blir ikke rusfrie før etter oppfølging gjennom lengre tid i menigheter eller under tilsyn av familien etter utreise. I Evangeliesenterets undersøkelse, der 50 % av de som deltok i undersøkelsen hadde reist ut fra et senter minst 2 år før undersøkelsestidspunkt, fant man 77 % for rusfrihet. LP-Stiftelsens undersøkelse ga 72 % totalt rusfrie, med noenlunde de samme kriterier. For en gruppe som hadde kortere tid mellom utreise og undersøkelse fikk man lavere rehabiliteringsprosent ved LP-stiftelsen.

Bedre livssituasjon
I Sosialdepartmentets undersøkelse er det lagt vekt på om klienten har fått en bedre livssituasjon etter oppholdet. Da er det verdt å merke seg at 79 % har fått en noe bedre eller mye bedre livssituasjon. 7 % er som før og 13 % er noe dårligere eller mye dårligere.

Menighetens betydning Som antydet over kan man ikke undervurdere menighetens og de pårørendes etterarbeids betydning når det gjelder å få klienten totalt rusfri. Dermed er det interessant å studere hvorvidt klienten er mer aktiv i en menighet etter oppholdet enn før. I Sosialdepartementets undersøkelse svarer 30 % på innleggelsestidspunkt at de har foreldre eller foresatte som er aktive kirke eller møtegjengere. 49 % tilhører Statskirken, 39 % pinsevennene, 5 % annet og 7 % er ikke medlem av noe kirkesamfunn. Det er en trend at de som rehabiliteres på Evangeliesenteret har eller har hatt kontakt med kristendom og/eller et kristent miljø i lang tid før innleggelse. De fleste omvendelser skjer blant de som kommer fra pinsemenigheter, og dette miljø er desidert det mest aktive. Det er flere som er medlemmer av en menighet etter oppholdet enn før oppholdet, og dermed må man kunne si at man har lykkes også med å føre tidligere beboere inn i et kristent miljø. Evangeliesenterets undersøkelser viser at 57 % tilhører menigheter utenfor Den Norske Kirke noen år etter utreise, de fleste pinsemenigheter. Evangeliesenterets «egen» menighet Evangeliekirken Berøa, står her i en særstilling. 9 % tilhører Berøa-Evangeliekirken (i 1994) etter rehabilitering, stort sett alle disse er nye.

Konklusjon og veien videre En konklusjon må være at Sosialdepartmentets undersøkelse med 26 % rusfrihet gir et foreløpig bilde av rusfriheten på Evangeliesenteret. Men det er knyttet mye usikkerhet til dette tallet. Det forteller om rusfrihet hos tidligere beboere etter et kort opphold på Evangeliesenteret, men tar ikke hensyn til oppfølging gjennom menigheter eller på annen måte etter opphold. Når Evangeliesenteret selv har oppgitt høyere tall kommer det av at de har studert beboere over lengre tid. Det er nødvendig å gjøre flere undersøkelser der flere faktorer trekkes inn, der man undersøker et større antall beboere og bruker lengre tidsperiode fra utreise til undersøkelsestidspunkt.

Linker til andre artikler:

Oversikt over artikler som ble aktuelle under saken med Dagbladet:
En personlig omvendelse er nødvendig - men ikke tilstrekkelig