Hva med mulighetene for et Universitet - eller en høyskole i Pinsebevegelsen? Skriv din mening i forumet til høyre. Du kan også kommentere/legge inn større artikler i vårt artikkelforum

Universitetsarbeid

David Østby mener i Korsets Seier nr.17 - 27. april 2001 at Pinsebevegelsen bør samle sine små menighetsbibelskoler og satse på et felles utdanningssenter der ressursene samles, gjerne et pinseuniversitet. - Vi kunne trenge et pinseteologisk forskningsmiljø. La oss huske at vi lever i et utdannelses-samfunn. Det er ingen motsetning mellom kunnskap og Åndens salvelse, sier Østby på kommentarplass. (Les i Korsets Seier.)

Kommentarer:

Skriv din egen kommentar, har du info om tidligere tanker om Universitetsarbeid i Pinsebevegelsen - f. eks. minner fra tiden med NFS og Ung Tro, skriv dem her.

Knut Sørsdal's kommentar

I Korsets Seier nr. 17 i år tar David Østby opp en sak som har vakt interesse. Han mener Pinsebevegelsen bør satse på et utdanningssenter. I denne sammenheng etterlyser han et pinseteologisk forskningsmiljø. At denne saken har fått oppmerksomhet viser at tiden kan være moden for å opprette noe slikt. Nå er ikke tanker om et forskningsmiljø i Pinsebevegelsen nye, og jeg vil med dette innlegget komme med litt historie om denne saken. 

Første gang jeg hørte noen nevne et ønske om å opprette et "pinseuniversitet" var for over 30 år siden. På den tiden oppsto en "68-generasjon" av pinsevenner. Et stort antall unge mennesker fra pinsemenighetene søkte til universiteter og høyskoler og begynte på en akademisk grad. Og det var naturlig - siden man var ekte pinsevenner - at man hadde visjoner og ideer utover selve studieplanen. 

Man klarte å starte opp et blad - Ung Tro - og en universitetsorganisasjon - Norges Frikirkelige Studentunion (NFS) som hadde flere hundre medlemmer. At det var obligatorisk for 68-generasjonen å være i opposisjon - og i dette tilfellet - til den etablerte del av Pinsebevegelsen - underslo ikke det faktum at utover på 70 tallet ble dette arbeidet en form for "menighetens forlengede arm" til universitetene og ble anerkjent av Pinsebevegelsen. Det var ikke bare pinsevenner som var med, men også baptister og studenter fra andre kirkesamfunn. Man hadde faste samlinger på Universitetet i Oslo, og deltok i evangelisasjon for å vinne medstudenter for Jesus. 

Dette er idag en glemt del av Pinsebevegelsens historie. Men det er en interessant del som man kanskje bør se på med nye øyne. Mange av de som var med den gang sitter i dag med sine eksamener og sine posisjoner i samfunnet. Noen av dem har undertiden vært med i ulike oppgaver i menighetene der de har fått bruke sine evner som eldstebrødre eller på andre menighetsoppgaver, noen er blitt misjonærer og andre har arbeidet på Evangeliesenteret eller folkehøyskolene. 

For de fleste er vel drømmen om et pinseuniversitet erstattet av andre ting. Familie, hus, hytte og det daglige strev tar sitt. Sykdom og alder setter også sine spor og vi mister initiativet. Men jeg har faktisk - om jeg tør skrive - etter sterkt press fra Gud - tatt det første skritt for å gjenoppfriske en liten del av norsk Pinsebevegelse. Og siden David Østby mener tiden er kommet for Pinsebevegelsen å gjennomføre de tingene vi drømte om å gjøre, er jeg såpass frimodig at jeg oppgir en internettadresse der jeg ønsker å samle stoff om denne saken. Jeg inviterer alle interesserte til å gå inn på http://bki.no og eventuelt bidra med noe. Man kan f. eks. skrive om sine egne ideer for høyere utdannelse i Pinsebevegelsen, erfaringer man har hatt osv. Siden Østby utfordrer folk i sine beste år til å komme på banen i denne saken, vil jeg legge til at dette også gjelder de som føler seg mislykket og ikke tror de har så mye å bidra med. Vi må huske på at Gud bruker det som er lite for å gjøre store ting. Det gjelder også når man skal bygge høyere undervisningssentre.