english Kristen web-TV

hva med nedkjølinger?

Vi kan dele nedkjølinger i tre hovedkategorier:
  1. Global nedkjøling pga. endringer i Milankovich-syklusen. Holocen klima optimum (HCO) ble passert for ca.8000 år siden. I ettertid vil jorda ubønnhørlig gå mot en ny istid med maksimum om 80.000 år (med oppstart om 50.000 år). Pga. menneskelige klimautslipp utsettes denne til 100.000 år. 


  1. Jordaksens helning, som varierer mellom 22.1˚ og 24.5˚ og forandrer seg med en periodisitet på 41 000 år er årsak til istidsvariasjonene. I en gunstig posisjon vil varme komme til Nordpolen. Den brer seg (på noen hundre år) til Sørpolen der opp mot 100 ppm løses ut til atmosfæren. Dette er nok til å smelte is slik at vi får en mellomistid..

  2. Alle nedkjølinger motvirkes dermed av klimagasser som forsøker å gi varme tilbake. Det viktigste for Norge er at mer klimagasser vil hindre at et 3 kilometer tykt islag vil dekke nord-europa under istids-maksimum om 80.000 år. Forskerene mener vi istedet for en ny istid vil få en ny tid som kalles Antropocen.

  3. Nedkjøling av den nordlige halvkule (NH) fordi varmeenergi strømmer sørover mot den sørlige halvkule (som er kaldere). Den viktige pådriveren i prosessen er at AMOC (havstrøm som driver varme fra ekvator og nordover ) kollapser. 


3 scenarioer under rcp 4.5 utslippsbane

Vi har flere utslippsbaner for CO2. RCP 4.5 gjelder en bane der CO2-utslipp flater ut etter 2040. Under denne utslippbanen kan vi se for oss tre scenarioer: 1) Ingen effekt av havstrømmer i Atlanterhavet. 2) Kollaps av konveksjonsvarme. Dette har med Golfstrømmen å gjøre. 3) Passering av 'tipping point' med full kollaps av AMOC.
nedkjøling for lav solflekkaktivitet
  1. Maunder minimum inntraff samtidig med de kaldeste årene i den lille istiden, en periode da det for EuropaNord-Amerika og Kina er dokumentert mange svært kalde vintre, spesielt var vinteren 1708–1709 ekstremt kald.[3] Data fra NASAs Solar Radiation and Climate Experiment har bekreftet en årsakssammenheng mellom lav solflekkaktivitet og kalde vintre.[4] Lavere solflekkaktivitet gir lavere strålingsintensitet og dermed kjøles jorda litt ned.

  1. C14-målinger av solflekkaktivitet de siste 1 100 årene.

  2. Ved hjelp av klimamodeller er det simulert hvilken innflytelse et solflekkminimum av samme størrelse som Maunder minimum ville hatt på det framtidige klimaet. Dersom økte utslipp av drivhusgasser varmer jorda opp rundt fire grader innen slutten av 2000-tallet, vil en tilsvarende svekket strålingsintensitet bety at den globale oppvarmingen blir ca 0,3 grader lavere enn «normalt».[5]

  3. Artikkel om Mini-istid fra 2030


I flere måneder har den globale temperaturøkningen ligget mellom 1.5 og 2.0C.

Vi må  finne en forklaring på hvorfor det er så varmt. Da passer analogien med et ullteppe inn og innføre emisjonshøyden.  Dette er den høyden i atmosfæren der temperaturen er det samme som den ville vært uten CO2 (altså -18C). Det er konsensus i dag at den øker, dvs. 'ullteppet' blir tykkere. Det er godt mulig det skyldes at CO2 drives stadig høyere fordi temperaturen (T) inne i 'ullteppet' øker.  Samtidig er det konsensus om at CO2 varmer opp bakken.


økende temperatur i stratosfæreN

Satellittdata fra Spencer (UAH-målingene) viser noe som ikke har vært målt før: Temperaturen i Troposfæren holder seg fortsatt høy (+0.95C) over normalperioden 1991-2020 (all time high).


norge, sverige finland

Norden kan være kald mens hele resten av verden har oppvarming!

2023 er blitt det varmeste året noen gang målt (+1.48C over før industriell tid). 

desember 2023 var +0,83 grader C opp fra gjennomsnittet for 1991-2020, ned fra avviket i november 2023 på +0,91 grader C. Den årlige gjennomsnittlige globale LT-anomalien for 2023 var +0,51 grader C over gjennomsnittet for 1991-2020, noe som enkelt gjør 2023 til det varmeste på 45-års satellittmålinger. Det neste varmeste året var 2016 med +0,39 grader opp.

 Den globale snittemperaturen for november måned var 0,32 grader høyere enn forrige novemberrekord fra 2020.

Også i havet var det rekordvarmt i november.

Oktober 2023 var den varmeste oktoberen som noensinne er målt globalt. Det skriver meteorologisk institutt i en pressemelding. Gjennomsnittstemperaturen på jordoverflaten globalt var 15,3 grader, ifølge pressemeldinga. Det er hele 1,7 grader varmere enn gjennomsnittet for førindustriell tid

 2023 vil bli det varmeste året som er registrert, ifølge EUs klima­overvåkings­tjeneste, Copernicus Climate Change Service (C3S).

SISTE!: Jordens gjennomsnitts­temperatur endte for september 2023 på 16,38 grader, noe som er 0,93 grader over gjennomsnittet for september­månedene mellom 1991 og 2020. I år havnet dette tallet 0,5 grader over den tidligere varmerekorden for september fra 2020.

Den gjennomsnittlige temperaturen i juli 2023 var 16,82 grader celsius, det er 0,31 grader varmere enn den forrige rekorden fra 2016.
 
temperaturrekord i roma 18.juli er 41,8C. Det er 12 grader over normalt.
death valley i usa er et av de varmeste steder i verden. 55 varmegrader er grensen som meteorologene forholder seg til. Termometeret tangerte verdens varmerekord: 134 grader fahrenheit – det er 56,6667C grader ble målt søndag ettermiddag 16.juli 2023.
*Likevel er tidligere rekord 56.7°C (134°F) fra 1913  Les mer her 

80 graders varme "på bakken" på Kinas varmeste sted er målt, et av jordens laveste punkt, Turfanbassenget, som ligger 154 meter under havoverflaten (ligner på Death Valley i United States som er 84 meter under havoverflaten).

94 °C registrert på bakken i Furnace Creek, Death Valley,  15. juli 1972

 *Den forrige Kina-rekorden på 50,6 grader er ikke bare slått, den er helt smeltet – etter at det var målt 52,2 grader i landsbyen Sanbao.

  • Varmerekorden i Europa ble registrert på Sicilia – den er på 48.8 grader.

NB! Når temperaturrekorder blir målt samtidig på steder som ligger langt fra hverandre er det mest sannsynlig det skyldes klimagasser. Naturlige klimasvingninger skjer lokalt.

jordens temperatur

Det er mye forvirring rundt hva klimaforskerne mener om temperaturen i atmosfæren. Det skyldes at man er mer opptatt av å fortelle om endring i temperatur (anomalier), enn av hvor varm jorda faktisk er. Nasa oppgir den globale temperaturen til å være +15C.  Men de grafer man vil se mest er 'anomaliene' som viser temperaturer fra null og opp til f.eks. +2C.  

Tall fra det amerikanske senteret for miljøprognoser (NCEP) viser at den gjennomsnittlige globale temperaturen ble målt til 17,01 grader på mandag 3 juli 2023, dagen etterpå 17,18C og torsdag 7.juli til 17,23C. Dette er enkeltmålinger og forrige rekord fra 2016 var 16,92 C. Årstemperaturen vil nok ligge mer mot 15C.
Men uansett: Temperaturen har øket med +0,31C på 7 år.

Sommeren 2023 ga den varmeste dag noen gang | Ny rekord neste dag | og igjen neste dag

Reanalyzer - global temperatur online

disse dager har den globale temperaturen gått til 3,5C over førindustriell tid (17,23C). Dermed er man i den øverste utslippsbanen for IPCC's scenario frem til 2100 for juli måned. Som figuren viser, vil det kjølne ned før og etter sommeren. Dersom sørlige og nordlige halvkule hadde vært helt like ville vi nok hatt en flat kurve året gjennom med en global temperatur rundt 15,2C. (Opp 1.5 fra før-industriell tid).


temperatur hvert tiår

Det er vanlig å velge 1850 som referanse for før-industriell tid. Da var temperaturen (T)  +13,7C. I 2016 var (T) opp med +1,25C (anomalien) som gir en global temperatur på 15C (forhøyet fra 14,95C). Dette er i overenstemmelse med det tall NASA oppgir for global temperatur. I dag, i 2023, har anomalien falt tilbake til +1,1C og gir en global temperatur på +14,8C. ( 1.06 ˚C varmere enn pre-industriell periode (1880-1900) hvor den var 13,7C). Man forventer at den vil øke med +0,2C pga. El Nino i 2023/2024 og øke til 15,05 i løpet av kort tid.
Hevet tekst

graf temperatur co2

Grafen viser den globale temperaturen fra 1880 og frem til 2010. Den er plottet mot CO2 innholdet og viser at CO2 og temperatur har fulgt hverandre godt gjennom hele tidsforløpet. I dag (2023) er temperatur +14,85C og CO2 innhold 421 ppm (mai 2022)   

ved tre grader blir det katastrofe

Global oppvarming vil garantert forårsake mange katastrofer. Giftig metan fyller atmosfæren. Den nye vannflommen kommer. Dette er ikke vanlige tabloide skumle historier. FN har uttalt 'point of no return' for klimaet på jorden. De sier at vi bare har to grader igjen. Hvis været blir to grader varmere, vil konsekvensene være avgjørende for menneskeheten.
Leting etter olje og gass løser ikke Europa sin energikrise

kan nå 1,5 grader i 2024

Pga. El Nino senere i år er det mulig at den globale temperaturen vil bryte 1,5 graders målet allerede i 2024. Mange vil da si at det er en naturlig temperaturøkning. Men om den ikke går ned igjen er det ikke naturlig. De siste 8 årene har vært de varmeste registrert noen gang, og det går ikke ned. http://bki.net

vi kan være på vei inn i ekstremt varme tider pga. fossilindustrien

4 konsekvenser av at El Niño kommer tilbake i 2023

(Artikkelen er oversatt og delt under en creative common Liscence)
Paloma Trascasa-Castro


effekter av el nino 1 28



Hvert annet til syvende år blir Stillehavet i ekvatoriale hav opptil 3 °C varmere (det vi kjenner som en El Niño-hendelse) eller kaldere (La Niña) enn vanlig, og utløser en kaskade av effekter som merkes rundt om i verden. Denne syklusen kalles El Niño Southern Oscillation (ENSO) fordi hver El Niño naturlig følges av en La Niña og omvendt, med noen måneder med nøytrale forhold mellom hendelsene. Endringen i havoverflatetemperaturen assosiert med ENSO-hendelser kan virke marginal, men den er mer enn nok til å forstyrre værmønstre globalt og til og med den store luftsirkulasjonen i den polare stratosfæren 8 km over jorden.

Det er ikke overraskende at La Niña-forholdene varer to år på rad, men en treårig La Niña, som verden har hatt siden 2020, er mer sjelden. US National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) har rapportert at det ekvatoriale Stillehavet vil gå tilbake til sin nøytrale tilstand mellom mars og mai 2023, og det er sannsynlig at El Niño-forholdene vil utvikle seg i løpet av høsten og vinteren på den nordlige halvkule.

effekter av el nino2 1 28


Sannsynlighet for at El Niño (rød), La Niña (blå) eller ENSO-nøytrale forhold utvikler seg i løpet av de kommende månedene. Climate Prediction Center/NOAA,

Gitt ENSOs sterke innflytelse på globale nedbørs- og temperaturmønstre, følger forskere nøye med på statusen til det tropiske Stillehavet for å gi best mulig informasjon. Så hva kan verden forvente av neste El Niño-arrangement?

1. Sannsynlighet for å overskride 1.5°C

Under en El Niño overfører havet noe av den overflødige varmen og fuktigheten til atmosfæren, som når du koker pasta og kjøkkenet ditt blir dampende. På toppen av den globale oppvarmingstrenden kan en sterk El Niño legge til opptil 0.2 °C til jordens gjennomsnittstemperatur. Det varmeste året som er registrert var 2016, under en spesielt sterk El Niño. Et La Niña-år kan også slå varmerekorder, ettersom oppvarmingstrenden påført av den økende akkumuleringen av klimagasser i atmosfæren kan maskere den avkjølende effekten av naturlige prosesser.

effekter av el nino3 1 28


Etter hvert som verden har varmet opp, har de varmeste årene skjedd under El Niño-arrangementer.

Siden planeten allerede har varmet opp med rundt 1.2°C i forhold til førindustriell tid og El Niño tilfører litt ekstra varme til atmosfæren, er det mulig at jordens stigende temperatur midlertidig vil overstige 1.5 ° C terskel av Paris-avtalen en tid etter toppen av El Niño i 2024, selv om det er for tidlig å vite hvor sterk denne neste begivenheten vil bli.

2. Mer varme, tørke og branner i Australia

Australia har hatt tre år med nedbør over gjennomsnittet på grunn av langvarige La Niña-forhold som førte til alvorlige flom, spesielt i øst. Under El Niño forventer forskerne det motsatte: mindre regn, høyere temperaturer og økt brannfare, spesielt om vinteren og våren på den sørlige halvkule.

Når kloden varmes opp, varmes noen regioner opp raskere enn andre. Et godt eksempel er Australia, som er 1.4°C varmere nå enn på begynnelsen av 20-tallet. Hvert år øker arealet på kontinentet som er svidd av skogbranner, drevet av en tørr trend indusert av klimaendringer. Dette skjer til tross for de unormale våte årene som Australia har opplevd under den nylige La Niña-arrangementet. Den underliggende påvirkningen av klimaendringer gjør landet ekstremt sårbart for virkningene av en El Niño.

3. Langsommere karbonopptak i Sør-Amerika

Sør-Amerika er der effektene av ENSO først ble dokumentert av peruanske fiskere for århundrer siden. Gitt nærheten til det ekvatoriale Stillehavet, blir søramerikansk vær betydelig forstyrret hver gang en El Niño-hendelse inntreffer, med flom på vestkysten av Peru og Ecuador og tørke i Amazonas og nordøst, hvor konsekvensene av avlingssvikt kan gi gjenlyd på tvers av kontinentet.

Under El Niño-hendelser har fallet i nedbør og temperaturstigning i Colombia blitt knyttet til utbrudd av sykdommer spredt av insekter, som f.eks. malaria og denguefeber. Høyere temperaturer under El Niño øker hastigheten der mygg formerer og biter.

Andre steder under en El Niño tørker Amazonas regnskog og vegetasjonsveksten bremses slik at mindre CO₂ absorberes fra atmosfæren, en trend gjentatt i de tropiske skogene i Afrika, India og Australia.

4. Kalde vintre i Nord-Europa

Balansen mellom høytrykk over Azorene og lavtrykk over Island bestemmer hvor regnet går i Europa om vinteren ved å skyve jetstrømmen – et bånd med sterke østlige vinder som fører regn over Atlanterhavet – nord eller sør. Under El Niño-vintrene mister begge trykksentrene styrke, og jetstrømmen bringer våtere forhold til Sør-Europa.

Den største effekten observeres imidlertid i Nord-Europa, hvor vintrene blir tørrere og kaldere. En frostig vintersesong 2023-24 er sannsynlig hvis El Niño øker tilstrekkelig innen da. Som et resultat av global oppvarming forventer forskerne at El Niños innflytelse over Nord-Atlanteren og den nordeuropeiske vinteren vil styrke.

Å forstå forviklingene i klimasystemet ligner på å prøve å sette sammen en stort puslespill. Havene snakker med hverandre, og til atmosfæren, som samtidig strømmer tilbake til havet. Forskere er fortsatt usikre på hvordan El Niño vil oppføre seg i fremtiden, men effektene vil sannsynligvis bli forsterket av klimaendringer i forskjellige regioner i verden.

Om forfatteren

Paloma Trascasa-Castro, PhD-kandidat i klimavitenskap, Barcelona Supercomputing Centre, University of Leeds


FRA BIBELKUNNSKAPSNETTET - ENGLISH SPOKEN:

HUSK AT GUD ALLTID ER PÅ DIN SIDE NÅR DU vil tjene ham

Du kan stole på at Gud leder deg

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. John.3,16 . Gå inn på alphakurs-web. Les også om GLOBAL OPPVARMING i Bibelen (English here) or hebrew!

Naturfag

Klimaskole

Her kan du lære om klima mens du studerer Bibelen, hvordan været endrer seg og hvordan det vil se ut i fremtiden. Du finner også linker til klimaforskning og til et enkelt videokurs.

Kristen tro

Kristen webside

Bibelkunnskapsnettet har websider for det meste: WebTV, undervisning, magasin mm. og en nettkirke .Du kan også få tilsendt bladet Vekteren 4 ganger i året. Om du ønsker kan du herfra gå inn på medarbeidernes websider. Svenn Thommy