Språk - Language  Kristen web-TV

hvordan behandle klimaendringer og jødedom

Menneskelig aktivitet er nå en viktig determinant av været. Dette er klimavitenskapens overveldende konsensusfunn. De enorme utslippene fra vår bruk av karbonproduserende fossilt brensel siden den industrielle revolusjonen varmer opp planeten og genererer mer ekstreme værforhold over hele verden.

Men vent litt; er ikke været Guds sak? I tradisjonell jødisk teologi er klimatiske forhold en del av det guddommelige prerogativet. Mest kjent er det at Gud i andre avsnitt av shemaet lover å «lukke himmelen, så det ikke kommer regn, og landet ikke skal gi sin frukt» (5. Mosebok 11:17) som svar på menneskelige ugjerninger.

 13 Om dere adlyder mine bud som jeg gir dere i dag, og elsker Herren deres Gud og tjener ham av hele deres hjerte og hele deres sjel, 14 vil jeg la landet få regn i rett tid, både høstregn og vårregn, så du kan høste inn korn, ny vin og fin olje. 15 Jeg vil la gresset vokse på marken for buskapen din, og du skal få spise deg mett. 16 Men vokt dere så ikke hjertet blir ført på avveier, slik at dere vender dere bort og dyrker andre guder og tilber dem. 

Dette er et Shema:

17 For da vil Herrens harme flamme opp mot dere. Han vil lukke himmelen så det ikke faller regn og jorden ikke gir grøde, og dere vil snart gå til grunne i det gode landet som Herren gir dere.

 
Hva er de teologiske implikasjonene av det vitenskapelige faktum at vi mennesker nå har betydelig innflytelse over jordens værforhold? Og kan disse implikasjonene gi mening for de som synes det er vanskelig å snakke om direkte guddommelig involvering i menneskelige anliggender?

Disse fascinerende spørsmålene har knapt blitt utforsket i det hele tatt, og vi kan bare skrape i overflaten av dem her.

La oss starte med å påpeke at i Bibelen og Talmud antas de etiske og åndelige dimensjonene ved menneskelig atferd å påvirke klimaet. I shemaet, sitert ovenfor, er det å holde tilbake regn en konsekvens av synd.

I Masechet Ta'anit bruker Talmud det meste av en traktat til å utforske samspillet mellom menneskelig og guddommelig innflytelse for å produsere været som er nødvendig for å opprettholde menneskeliv.

hva talmud sier

Mishnah begynner med å beskrive bønnene om regn som blir sagt daglig gjennom vinteren (1:1), fortsetter med å foreskrive en rekke offentlige fastedager med økende alvorlighetsgrad i tilfelle regnet uteblir, (1:4-6) og skisserer i detalj ritualene for felles faste, bønn og bot som skal følges i tilfelle en fullstendig klimakatastrofe (kapittel 2).

Det er klart for Talmud at været gjennom guddommelig formidling er dypt følsomt for menneskelig handling. Ikke bare kan vår faste og bønn bidra til å få slutt på tørke, men våre handlinger kan forårsake tørke. Å holde tilbake støtte til de fattige og levittene, baktalelse, sladder og forsømmelse av Torah-studium er blant syndene som rabbinerne identifiserer som får himmelen til å holde kjeft. (Ta’anit 7b)
I en fascinerende upublisert artikkel kaller Eilon Schwartz fra Heschel Center for Environmental Learning and Leadership Klimaendringer, «den første postmoderne katastrofen. . .I kjernen ligger reintegreringen av natur og mennesker, og utviskingen av det modernistiske skillet mellom "er" og "burde."

I klimaendringer har de fysiske konsekvensene av etisk problematisk menneskelig atferd (brenning av for mye fossilt brensel uten å ta hensyn til dets effekter på den naturlige verden, de fattige og fremtidige generasjoner) blitt en del av "naturen". Er klimaendringer en "naturlig" eller "menneskeskapt" katastrofe? Det er begge deler. Er årsakene først og fremst vitenskapelige eller åndelige? De to kategoriene har blitt flettet sammen.

Schwartz kaller det "the Return of Biblical Cosmology" - med en forskjell. Som i Bibelen er klimakatastrofer en konsekvens av menneskelige ugjerninger. (Schwartz viker ikke tilbake for å bruke ordet «synd».)

Men i motsetning til måten vi alltid har forstått Bibelen på, ser ikke naturen i dag ut til å være bare et verktøy i det guddommeliges hender, som krever straff for menneskelige handlinger som er uavhengige av den. De naturlige klimatiske systemene reagerer på billioner av menneskelige handlinger (kjøring, fly, overoppheting, overspising, sløsing, etc.) som vi begynner å forstå som dypt skadelige. Disse handlingene skaper sin egen gjengjeldelse.

Likevel gir Talmud oss håp om at akkurat som vi mennesker kan være ansvarlige for å forstyrre været, så kan vi også være med på å reparere det. For de av oss med en tradisjonell teologi gir det håp om at de samme praksisene med bønn og anger kan bidra til å avverge klimakatastrofe. For andre som ikke tenker i disse termene, anger av en mer naturalistisk art; massive endringer i menneskelig atferd og i vårt forhold til planeten som opprettholder oss, kan fortsatt forhindre katastrofe.

bibelen taler mye om synd

men synd er ikke alltid det de kristne synes å være så viktig
Bibelsk skapelsesteologi

1. Shmitabudet er viktig
Les om det her

Hvert 7. år skulle jorda ligge brakk. Da skulle jødene ikke pløye.

Mange velger også å se på det 70 årige eksilet i Babylon som en konsekvens av at jødefolket ikke var nøye med Sabbatsåret og Shmitaen. Hvert 7.år skulle jorda ligge brakk og ikke dyrkes. Jødene var ikke nøye med dette og ble derfor forvist til Babylon i 70 år (ett år for hvert år de hadde droppet Sabbatsåret.)

3.Mosebok 25, Herren sa til Moses på Sinai-fjellet:  2 Tal til israelittene og si til dem: Når dere kommer inn i det landet jeg vil gi dere, skal landet holde sabbat for Herren. 3 I seks år skal du så til åkeren din, og i seks år skal du beskjære vinstokkene og samle inn grøden i landet. 4 Men i det sjuende året skal det være sabbat, et hvileår for landet, en sabbat for Herren. Da skal du verken så åkeren din eller beskjære vinstokkene.
     5 Du skal ikke høste det som har vokst av seg selv etter forrige høst, og du skal ikke plukke druer på en ustelt vinstokk. Det skal være sabbatsår for landet. 6 Det som landet selv bringer fram i sabbatsåret, skal være til føde for dere, for deg og slaven og slavekvinnen din, for de fremmede som arbeider eller bor hos deg, 7 for buskapen din og for de ville dyrene i landet. All denne grøden skal dere ha å spise.

I dag vet vi at når vi pløyer jorda slippes ut store mengder CO2. Bibelen tar hensyn til klimautslipp allerede i Moseloven.

Gang på gang kommer Bibelen tilbake til at jødenes synd var at de ikke var nøye med sabbatsåret (Shmita).


2. Sabbatsbudet er viktig

Å helligholde hviledagen (sabbaten) var et av de viktigste budene. Da skulle man ikke reise så langt. Vi slipper ut store mengder CO2 ved å reise. Bibelen tok hensyn til dette også i Moseloven. Hver sabbatt er det ro i Jerusalem for at loven skal følges.


Vi må finne tilbake til den Bibelske ordning med sabbat og Shmita


andre eksempler på synd i verden

Kullindustrien er et godt eksempel på at 'synd mot naturen' i dag er verre enn brudd på Shmitaen i Bibelen. Kullindustrien ødelegger hele fjelltopper for å få ut kullreservoarer fra dem, et eksempel på at uopprettelig skade påføres naturen.
hvordan finne tilbake igjen?

1.endre holdning - omvende

Det første man må gjøre er å endre sin holdning. Det er fint om man kan be Gud, Universets Skaper, om hjelp til å se det som skjer. Men uansett om man tror på Gud eller ikke, må man endre sin holdning til KLIMAET.

Akkurat som mange mennesker har sperrer i sin forstand som gjør at man ikke ser EVANGELIET, har folk sperrer som gjør at de ikke ser KLIMAET.
En vanlig sperre er BILTYPEN. Man kjører dieselbil eller bensinbil. Da må man forstå at man løser ikke klimakrisen ved selv å gå over til ELBIL.

Klimakrisen løses kollektivt gjennom lover som vedtas i et lands nasjonalforsamling.
Enten man kjører fossilbil eller EL-bil må man støtte opp om klimalovene og ikke benekte dem.

2.endre holdning til klima-alarmister


Unge mennesker har i flere år aksjonert foran Stortinget i Norge eller i andre land for å få strengere lover for utslipp av CO2. Det er velkjent at middelaldrende, gjerne menn, er rasende på disse, kaller de 'grønnskollinger' osv. Slik holdt man også på overfor gate-evangelister og ungdomspredikanter under Jesus-vekkelsen på 1970-tallet.

Hat mot de som sier fra om klimakrisen er en viktig grunn til at mange mennesker er klimafornektere på samme måte som hat mot kristne er en viktig grunn til Gudsfornektelse.

Man må også endre holdning overfor fagfolk (som klimaforskere)

I mange år har folk som ikke selv har vitenskapelig utdannelse innen klimaforskning, brukt mye tid på å angripe forskerne og klimavitenskapen. Det er helt i orden å diskutere klimaforskning, men den trakasseringen og de personangrepene som gjøres konstant mot klimaforskere, står i veien for en saklig diskusjon om klimaendringene.


å tenke på en ny måte - metanoia
I apostlenes Gjerninger kap.3, v. 19-20 sier Peter: Angre derfor og vend om, så syndene deres blir strøket ut. Da skal det komme tider med lindring fra Herren, og han skal sende den Messias som er bestemt for dere, Jesus.

Han bruker ordet Metanoia for ordet omvendelse. Det betyr å tenke på en ny måte. Det var altså et krav fra Gud at folket ikke bare skulle omvende seg fra sine gamle gjerninger, men også TENKE NYTT.

I møtet med klimakrisen er det nødvendig for mange å tenke nytt, og det er det som er så vanskelig. Vi lever i våre gamle tankemønstre og føler at nye tanker er en trussel mot vår identitet, særlig når slike tanker betyr at vi må ENDRE VÅRE VANER.


et fullkomment skaperverk, men noe kom i veien

Bibelen kaller det synd

Planeten jorden ble skapt fullkomment (i Kristus). Menneskene (Adam og Eva) ble også skapt fullkomne. Dette kan vi lese i tekste fra 1. Mosebok (over): 1.Mosebok kap.1,26-28 GUD SA: «LA OSS LAGE MENNESKER I VÅRT BILDE, SÅ DE LIGNER OSS! DE SKAL RÅDE OVER FISKENE I HAVET OG FUGLENE UNDER HIMMELEN, OVER FEET OG ALLE VILLE DYR OG ALT KRYPET SOM DET KRYR AV PÅ JORDEN.» 27 OG GUD SKAPTE MENNESKET I SITT BILDE, I GUDS BILDE SKAPTE HAN DET, SOM MANN OG KVINNE SKAPTE HAN DEM. 28 GUD VELSIGNET DEM OG SA TIL DEM: «VÆR FRUKTBARE OG BLI MANGE, FYLL JORDEN OG LEGG DEN UNDER DERE! DERE SKAL RÅDE OVER FISKENE I HAVET OG OVER FUGLENE UNDER HIMMELEN OG OVER ALLE DYR SOM DET KRYR AV PÅ JORDEN.»Men noe kom i veien.


mennesket spiste av kunnskapens tre


Kunnskapens tre gjorde at vi kunne bli som Gud selv. Vi kunne skille mellom godt og ondt, og vi kunne utvikle teknologi som gjorde livet her på jorden enklere og levelig.

Men teknologien kunne også bli en trussel mot oss.

Veldig sentralt i menneskets utvikling og tid på jorden står det å gi fra seg CO2 (Karbondioksid) til atmosfæren. Svært mye menneskelig aktivitet gir fra seg CO2!

menneskene trenger en erkjennelse av hvordan de behandler co2

Men før de gjør det trenger de å ha et nærmere forhold til Gud som har skapt dem. De kan starte med å be en såkalt frelsesbønn!

DETTE ER EN FRELSESBØNN:

KJÆRE JESUS KOM INN I MITT HJERTE. TILGI MEG MINE SYNDER OG RENS MEG REN FRA MINE SYNDER. TAKK AT DU DØDE FOR MEG, OG AT DU OPPSTO, OG AT DU LEVER. TAKK AT DU FØDER MEG PÅ NY VED DEN HELLIGE ÅND. TAKK AT JEG NÅ ER ET GUDS BARN. AMEN


En slik bønn hjelper oss til å få kontakt med Gud PÅ TROSS AV at vi er syndere og har gjort mye galt både i forhold til Gud selv og den jorden han har skapt.

Men når det gjelder CO2 stiller det seg annerledes. Vi skal f.eks. ikke angripe andre fordi de slipper ut mer CO2 enn oss selv. Syndserkjennelse for våre utslipp er noe vi gjør i fellesskap som et land. Og her spiller landet Israel og jødefolket inn som viktig. Hver høst har mange jøder en 10 dagers bekjennelsestid der de gjør opp sine felles synder. Og på EN DAG (Yom Kippur) bekjenner de det som også er sine CO2-synder.

Hele verden inviteres nå til å være med på dette..


Les om jødenes bekjennelse på Yom Kippur..

Kan Yom Kippur bli en verdensmodell?



i jødedom kan co2-utslipp ofte knyttes til synd, f.eks. å kjøre bil på helligdagen. derfor har jødene en dag i året uten bilkjøring.

det dreier seg altså ikke om å kjøre elbil eller fossilbil, men å bruke bena eller sykkel på Yom Kippur

Kan Yom Kippur bli en verdensmodell?

den del av jesus-vekkelsen som jeg var med i var opptatt både av 'bilfri by' og jesus



De som var med på gateevangelisering var ofte studenter som ikke hadde bil. Vi kjørte ut plakater og bøker som vi brukte under aksjoner ut på håndtraller. Vi leide Studenterlunden til aksjoner og friluftsmøter. Alt som ble brukt ble lagret på et kontor i Filadelfia-menigheten i hovedstaden.

På Egertorget fikk vi stå uten å søke først. Dette var en form for evangelisering der vi brukte friluftsmøter og delte ut evangeliseringsaviser. Men i praksis var aksjonene også noe som passet inn i bystyrets visjon om en mer levende by der bilene skulle ut av sentrum.

KRISTEN student-web fra oslo

med Jesus-vekkelsen OG KLIMA



Målet vårt er å vekke menneskeheten og gjøre den bevisst på sine uendelige muligheter som Guds barn. Bli med i dag, og begynn å realisere deg selv som Jesu disippel. Les om global oppvarming, gå til vår nettkirke eller magasinet Vekteren


ENGLISH - PRESS HERE     GI en GAVE

FRA BIBELKUNNSKAPSNETTET - ENGLISH SPOKEN:

HUSK AT GUD ALLTID ER PÅ DIN SIDE NÅR DU vil tjene ham

Du kan stole på at Gud leder deg

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. John.3,16 . Gå inn på alphakurs-web. Les også om GLOBAL OPPVARMING i Bibelen (English here) or hebrew!

Naturfag

Klimaskole

Her kan du lære om klima mens du studerer Bibelen, hvordan været endrer seg og hvordan det vil se ut i fremtiden. Du finner også linker til klimaforskning og til et enkelt videokurs.

Kristen tro

Kristen webside

Bibelkunnskapsnettet har websider for det meste: WebTV, undervisning, magasin mm. og en nettkirke .Du kan også få tilsendt bladet Vekteren 4 ganger i året. Om du ønsker kan du herfra gå inn på medarbeidernes websider. Svenn Thommy